Hvorfor lavastein?
Lavastein i jordblandingen på grønne tak har mange fordeler. Trykk på filmen under for se en diskusjon om dette temaet mellom Torben Eg Hoffmann hos Byggros i Danmark og Jeanette Lydersen hos Bergknapp. Les hele intervjuet her.
Dobbeltklikk på filmen for fullskjerm.
Fordelene med lavastein i lettjord på grønne tak
Hvorfor lavastein?
Finnes det noe faglig grunnlag for å benytte lavastein fra Island i vår jordblanding? Vårt svar er et rungende ja! Det medfører at vår blanding er 20% lettere enn vanlig jord, og sørger for utmerket drenering slik at røtter ikke blir stående i vann på flate tak når det pøser på høsten.
Videre er det flere studier som viser at CO2-utslippet fra naturbaserte råvarer som lava er lavere enn nyproduksjon av tilsvarende sementprodukter, energiintensiv glasopor eller tilsvarende. Utslippstallene har vi EPD for. Dessuten blir alt av utslipp fra produksjonen kompensert ved å plante ny skog med stedegne arter, så her har vi et naturprodukt som påvirker klima og økosystemer langt mer positivt enn konkurrerende alternativer. Jordblandingen har blitt testet av både SINTEF og NIBIO, og vi ser at den konsekvent oppnår positive resultater.
Fordelene med lavastein
Bruk av lavastein i lettjord på grønne tak har flere fordeler som bidrar til å forbedre takets funksjonalitet og bærekraft. Her er noen grunner til hvorfor lavastein kan være en gunstig komponent:
Drenering og vannlagring:
Lavastein har naturlige porer gir god drenering av vann. Dette er spesielt viktig på grønne tak, hvor riktig vannhåndtering er essensiell for å unngå overflødig vann og forbedre plantenes vekstvilkår. Samtidig holder lavasteinen på noe vann, noe som bidrar til å opprettholde fuktighet og redusere vannbehovet for plantene. Erfaring viser at knust tegl kan holde for mye på vannet og dermed danne såkalt “hengende vannspeil” da vannet ikke slipper ut av jordblandingen. Knust Leca er også et godt alternativ, men denne holder ikke på vannet i samme grad som lavastein, og jordblandingen tørker dermed lettere ut.
Luftgjennomstrømning:
Lavastein bidrar til å opprettholde luftgjennomstrømningen i jorden. Dette er viktig for røttene til planter, da tilstrekkelig oksygentilførsel er nødvendig for sunn vekst. God luftgjennomstrømning hjelper også med å forhindre overoppheting av jorden.
Dobbeltklikk på filmen for fullskjerm.
Vektreduksjon:
Lavastein er lettere enn mange andre materialer som kan brukes i jordblandingen for grønne tak. Dette bidrar til å redusere den totale vekten på taket, noe som er spesielt viktig for strukturer som må støtte en grønn takhage.
Mineraltilførsel:
Lavastein inneholder naturlige mineraler som kan være gunstige for plantenes ernæring. Den gradvise nedbrytningen av lavastein frigjør mineraler over tid, og dette kan støtte plantenes vekst og helse.
Holdbarhet:
Lavastein er et holdbart materiale som tåler værforholdene godt. Dette gjør det egnet for bruk på grønne tak der eksponering for sol, regn og andre atmosfæriske forhold er uunngåelig.
Samlet sett bidrar bruk av lavastein til å forbedre strukturen, dreneringen og næringsinnholdet i jorden på grønne tak, og det er derfor en foretrukken komponent i jordblandingen på en sunn og bærekraftig takhage.
Minimal belastning på naturen:
Ved vurdering av mulig naturødeleggelse ved uttak av lavasteinen på Island, så man et svært begrenset biologisk mangfold i området det gjelder, lignende et Mars-landskap. Aktivitetene utgjør lite eller ingen trussel mot sårbare økosystemer. Lavasteinen tas ut fra de omkringliggende flatene rundt vulkaner, med minimale inngrep og tilbakeføring av deler av det fjernet materialet.
Renhet og CO2-regnskap
Lavastein har ingen kunstige tilsetninger fordi den dannes naturlig fra magma, og inneholder ofte små lommer med gassbobler eller mineraler. Prosessen uten inngripen fra mennesker. I motsetning til dette produseres alternativet teglstein industrielt ved å tilsette ulike materialer og kjemikalier under produksjonsprosessen, og den kan også over tid absorbere forurensninger fra omgivelsene, for eksempel fra trafikert vei eller industri.
Selvom vulkaner står for svært store CO2-utslipp er dette et uungåelig naturfenomen, og det er optimalt å nyttegjøre lavastein fra denne prosessen, istedet for å produsere nytt materiale, som f.eks. er sementbasert.
Torben Eg Hoffmann hos Byggros og Jeanette Lydersen hos Bergknapp diskuterer lavastein
Introduksjon
– Torben, så utrolig hyggelig at du vil være med og snakke om lavastein. Velkommen til denne praten. Hyggelig å se deg. Tusen takk, og i like måte. Jeg tenkte at før vi starter så kan du få lov til å presentere deg selv.
– Ja, mitt navn er Torben Hoffmann, og jeg kommer fra firmaet Byggros. Jeg har jobbet med grønne tak og takhager i Byggros i løpet av de siste 20 årene. Før det bygde jeg mitt første grønne tak for nesten 30 år siden, da jeg jobbet som ung anleggsgartner i Tyskland.
Lang erfaring, altså.
– Ja.
– Jeanette Lydersen heter jeg, og jeg jobber til daglig som salgssjef i Bergknapp, som er Norges største firma som jobber med grønne tak. Det vi skal snakke om nå, det er rett og slett lavastein, og det høres kanskje bittelitt nerdete ut, men det er faktisk mye å snakke om om lavastein. Helt konkret så er det to temaer som vi skal gå inn på. Vi skal snakke om: hvorfor er det bra med lavastein i grønne vekstmedier og på grønne tak? – og vi skal snakke om bærekraftspørsmålet i det.
Hvorfor lavastein?
– Jeg kan jo begynne med å kaste det første spørsmålet til deg: Hvorfor i all verden skal man drive med lavastein i forskjellige jordblandinger og på grønne tak?
– Det er et godt spørsmål. Man kan si at grunnleggende trenger planter for å trives: sollys, vann, næring, men den mest oversette faktoren er faktisk luft. Planterøtter trenger utrolig mye luft. Når vi snakker om takhager og bynatur er det utrolig viktig å få luft ned i jorden. Dette kan oppnås ved å bruke lavasteiner, for å skape struktur.
Lavasteiner har også en annen viktig funksjon; de kan absorbere mye vann som de kan frigjøre til plantene. På denne måten kan man skape en skjelettstruktur av lavastein, som inneholder vann. Rundt disse steinene kan man ha luft, organisk materiale og næring. Så det er en enkel, men veldig effektiv måte å konstruere et vekstmedium på. Det er en av de primære årsakene til at vi bruker lavastein. Dette er vanskelig å gjenskape med for eksempel vanlig jord og granittstein.
Hengende vannspeil
– Jeg vet at det brukes spesielt mye på takhager. Er det noe som tilsier at det er smart?
–Ja, hovedsakelig er det smart fordi det er lett. Det vil si at man lager et vekstmedium som totalt sett ikke veier så mye. Men det er faktisk ikke derfor man velger disse vekstmediene for takhagesubstrat. Det er fordi det kan lett oppstå et fenomen som kalles “hengende vannspeil”. Det er litt teknisk og komplisert, men tyngdekraften er ikke tilstrekkelig til å suge vannet ut av et vekstmedium med veldig fine partikler. Vi har alltid en dreneringsmatte under, og når vi har fine partikler i jorden, som en vanlig matjord vil ha, så vil det henge i jorden som en svamp fordi det ikke er kontakt med jorden under. Derfor lager vi en takhagejord uten så mange finpartikler, slik at vannet slipper og kan renne ned i dreneringslaget. Det er skrevet bøker om dette emnet, og det kan være vanskelig å forklare, men det er for å unngå hengende vannspeil, og på grunn av vekten at bruker vi dette.
Oppskriften på idioti?
I forhold til bærekraftspørsmålet, tenkte vi kan begynne å snuse litt på det, og så går det litt i hverandre. For meg så kan det virke litt som oppskriften på idioti å fylle en båt med diesel så seile opp til Island og hente lavastein derfra. Kan du si noe om det? Kan det være noe bærekraft å hente her?
– Ja, vi har holdt på i mange år med å lage vekstmedier til takhager, basert på knust tegl og knust Leca, fordi det var noen produkter vi kunne få i Danmark. Vi har også tenkt at knust tegl, det er et godt produkt, for det er jo et gjenvinningsprodukt som kommer fra når man river ned bygninger. Vi visste at lavastein var et bedre produkt å bruke, men vi var litt bekymret for miljøet og CO2-utslipp.
Nå har vi gjennomført karbonavtrykksanalyser på de ulike produktene, og det viser seg faktisk å være motsatt. En vulkan produserer lava, og det kan vi ikke stoppe, det kan vi se på Island i øyeblikket også, og det produserer utrolig mye CO2. Så det er fornuftig å bruke et produkt som naturen allerede har produsert, i stedet for å produsere noe nytt.
Utslipp fra transporten
Så er det selve skipstransporten av lavastein fra Island til Danmark eller Norge: Fordi man kan transportere store mengder lavastein på et skip, er CO2-belastningen per kubikkmeter langt, langt lavere enn hvis man skulle transportere ting med for eksempel lastebil. Så CO2-avtrykket er ikke så stort som man tror.
Ødelegger naturen?
Så var det en annen ting vi kunne være bekymret for: Hvis vi drar opp til Island og river ned en vulkan, ødelegger vi da naturen? Første gang jeg snakket med islendingene om det, lo de litt og sa: "Kom bare opp og se på det", – på dette Mars-landskapet. Det vokser ikke så mye som mose eller lav, ikke en eneste firfirsle eller insekt. Det er som å være på baksiden av månen, kan man si. Så man går ikke opp og ødelegger en sårbar natur. Det er ikke selve vulkanen vi graver i, det er de flate områdene rundt, hvor vi bare skraper litt i overflaten, og så legger man noe av det man graver av tilbake igjen. Så det er veldig skånsomt for naturen.
Knust tegl og Leca
Vi bruker fortsatt knust tegl, altså genbrukstegl, men det er et produkt som blir vanskeligere og vanskeligere å skaffe. Fordi vi gjør jo mye det i Danmark at alt av murstein kan gjenvinnes, altså hele mursteinen. Det har blitt et stort marked. Så vi tar ikke bare en hel murstein og knuser den. Så alt hva som er hele mursteinene blir pakket på paller og blir solgt tilbake til byggebransjen. Så det er mer og mer sortering og det er vanskeligere å skaffe.
Så har vi jo Leca, altså "expanded clay", som vi også kan blande i, men der har vi nettopp noen CO2-utfordringer. Så med bærekraft peker det mer og mer mot Island, faktisk.
Den optimale oppskriften
– Ja, det er jo definisjonen på en fornybar ressurs, kan jeg forstå, for det kan vi jo ikke stoppe på noen som helst måte. Men hva er fordelene med å bruke tegl og Leca?
Da vi begynte å lage vekstmedier for nesten 17 år siden, så jeg på det den gangen og sa at det beste og mest optimale vil være å bruke lavastein og så belegge det med leire. For da får du næringsstoffer som binder til leiren, og så litt organisk materiale. Det ville være den beste oppskriften på dette. Men det var veldig, veldig dyrt, og vi var ikke så store på den tiden, så vi hadde ikke råd til å investere. Så det nest beste for oss var å bruke knust tegl. Det kan holde mye vann, men kan ikke frigjøre alt vannet, så ikke alt vannet er tilgjengelig for plantene. Lecaen kan suge veldig mye vann til seg, men frigjør det for raskt.
Så en kombinasjon av disse to tingene sammen var faktisk det nærmeste vi kom lavastein, og det var også bærekraftig å utnytte avfall. I begynnelsen fikk vi jo mye penger for å motta knust tegl. Så sorterte vi ut betongen og fikk renere knust tegl. Det var jo et avfallsprodukt vi fikk foredlet. Men i dag brukes murstein og tegl til mange ting, så i dag må vi kjøpe knust tegl, altså betaler vi for å motta teglen. Så det er ikke lenger et avfallsprodukt, men noe det koster penger å motta.
Mulig forurensing i tegl
– Ja, det er jo bra at man er blitt flinkere på gjenbruk og dermed er tegl blitt vanskeligere tilgjengelig. Jeg har også hørt noe om at det er noen slags tegl man ikke kan bruke, på grunn av kjemikalier? Eller er det feil?
– Dessverre er det slik at vi ikke vet så mye ennå, men vi kan risikere at noen murstein har sittet på et bygg, en gammel fabrikk eller en trafikkert hovedvei. Derfor kan mursteinen inneholde tungmetaller og kanskje andre stoffer, og det har man ikke full kontroll over. Så når vi mottar mursteinen, kan den inneholde forskjellige ting. Vi gjør jo prøver og utvaskingstester på dette, men man kan være uheldig, og man vet ikke 100 % hvor ren den er og hva den inneholder.
Dette er noe vi begynner å se nærmere på i Danmark og diskutere mer: Hva slags dokumentasjon må vi gi hver gang vi bruker knust tegl? Når det kommer fra Island, fra en vulkan, vet vi 100 % at det ikke er noen fremmedstoffer, at det er rent. Det er ikke slik at knust tegl er forurenset, og man skal ikke bli nervøs for det, men vi ser bare at vi ikke kan garantere og ikke vet 100 % hvor det kommer fra.
Gjenbruke lavastein?
– Over tid, Torben, har dere noen erfaringer med hvordan de ulike materialene og lavastein oppfører seg? Mister det noen av egenskapene etterhvert?
– Det mister ikke sine egenskaper og kan gjenbrukes kontinuerlig. Hvis man i fremtiden ikke ønsker å ha en takhage lenger, står man med et verdifullt produkt som jeg gjerne vil bruke i min hage eller i plantekummer.
For eksempel har vi en "Take back"-ordning for våre sedumkassetter som vi produserer. Hvis noen ikke lenger trenger dem til et byggeprosjekt, setter vi ut to containere: I den ene går jorden, og i den andre går plastikkbakken. Plastikkbakken blir resirkulert i Jylland, der den blir omdannet til ny plastikk, og selve jorden, som er full av næringsstoffer, mikroorganismer og massevis av sedumfrø, går tilbake til vår produksjon. Den er jo full av liv, så vi vil veldig gjerne ha den tilbake igjen.
Oppsumering
– Kjempebra. Godt tenkt. Er det noe mere som du synes vi burde snakke om når det gjelder lavastein?
– Jeg synes vi har fått en oversikt over hvorfor lavastein kan være interessant å bruke i forhold til funksjon og egenskaper: vann, luft og næring. Spesielt luften er den viktige tingen, og vi kan gjenskape den rette strukturen med lavastein. Så er det hele den bærekraftige delen av det, at man skal ikke være så redd for å frakte ting med skip fra Island, fordi alternativet kan være verre. Det er mange forskjellige typer lavastein som vi fremover kan bli klokere på, som kan ha forskjellige egenskaper. Det vet vi ikke så mye om. Det tror jeg godt kan bli et eventyr.
– Jeg synes du oppsummerte det veldig bra, Torben. Da vil jeg bare si tusen takk for samtalen og takk for tiden din. Takk skal du ha, det var en glede. Så håper jeg at vi kan snakke mer om lavastein en annen gang.
– Det er jeg klar for.